Nemoria's liv, på godt og vondt

Måtte bare komme med dette sleivsparket ;)
Har da fått påvist lungebetennelse, etter å ha hostet å vært i halvdårlig form siden søndag..
Så nå er det penicilinkur og full pakke, og så satses det på at det går fort over :)

Sorry, Lars, men jeg måtte bare :P

XoXo Nemoria

Har så lyst til å lage en blogg der jeg kommer med masse morsomt, fornuftig og smart... Men jeg tror ikke at jeg er helt der for tiden... :P
Nå surrer det så mye i hodet mitt som jeg tror rett og slett er kjedelig for andre å både høre og lese om. Men her kommer det likevel... :P

Hus; Joda, det er sikkert spennende nok det, men det føles som at vi står og stanger hodet i veggen, og kommer ingen vei med dette prosjektet. Vi er jo førstegangskjøpere, og bare det med banken; lån, forsikring, osv osv, er nok til å få hodet mitt til å koble ut. Vi hadde jo en fantastisk kundebehandler i banken, og vi la plan på plan for hvordan vi skulle gjøre dette på best mulig måte. Men han ble selvfølgelig sykemeldt midt i prosessen. Og hva fikk vi som ny kundebehandler? Jo, en DOTT fra en annen verden! Alt ble bare rot, og fortsatt vet jeg ikke bak fram på hvordan dette blir.. Men, får håpe vi får tilbake den forrige kundebehandleren vår nå, etter at vi klaget på Dotten.
I tillegg har vi revet ut et helt rom pga fukt og dårlig drenering ved ytterveggen, mens vi har ventet på mannen med gravemaskin, sånn at vi får begynt på resten av huset. Er jo lite vits i å begynne over alt i huset mens fukta fortsatt er der... Så nå har vi ventet i en måned på at denne mannen skal dukke opp.. Men nå har vi gitt opp, og fått kontakt med en annen, så satser vi på at det skjer noe snart. Han sa hvertfall at han skulle komme en dag i neste uke.. Men det gjorde jo forsåvidt den andre gravemaskinmannen også.. :P Så da gjenstår det bare å se.
Håper vi blir ferdig med drenering og alt det andre ute snart sånn at vi kommer i gang inne også. Blir jo helt tussete av å gå å vente på denne måten. Men men, nok om hus akkurat nå!

Jobb; Har en fantastisk jobb! Men det er noen minus med å ha en fantastisk jobb også, ikke bare positivt...
Jeg stortrives på jobb, har stort sett flotte vakter, men av og til kan det bli for mange av de.. Noen som har hørt om "flink pike-syken"? Siden jeg sjeldent kjenner at det er JOBB å være på jobb, så sier jeg for oftest ja til ekstravakter når det er krise. Det har jeg etter hvert funnet ut at ikke alltid er så lurt... Blir jo sliten selv om vaktene sjeldent er krevende, og det går lett utover det som venter hjemme. Og det er ikke helt rett det heller.
Har frem til nå hatt det jeg ser på som en fantastisk sjef, som sjeldent sier nei og gjør alt hun kan for at både ansatte, ungdommer og deres pårørende skal ha det bra. Men jeg ser nå, når jeg skal ta over deler av hennes rolle, at det er utrolig store sko jeg skal (prøve å) fylle. Men på noen områder ønsker jeg ikke å fylle hennes sko, for jeg har ingen planer om å ødelegge meg på jobben..  Å holde personalgruppen fornøyd er vanskelig. Å holde lederne over meg fornøyd er enda verre. Ungdommene er heldigvis lettere på den måten, men ikke nødvendigvis deres pårørende. Og akkurat den siste gruppa er jeg VELDIG glad for at ikke er lett å holde fornøyd. For så lenge de har noe å klage på, så betyr det at de fortsatt holder fast på ansvaret sitt, og ikke kaster det over på de første og beste de finner. Det gir oss (det BØR hvertfall det!!) stå på-vilje for å gjøre vårt beste, for hvem kjenner egentlig ungdommene best? I mitt hode er det viktig å holde seg ydmyk når man jobber med mennesker, uansett alder. Og jeg har i denne jobben sett hvor viktig det er å ha evnen til å kunne legge seg flat og unngå forsvarsposisjoner når pårørende kommer med kritikk. For er det alltid så enkelt å komme med kritikk? Ja, vil nok noen tenke, når det gjelder mitt eget barn, så kjemper jeg med alt jeg har for å gi barnet mitt det beste. Men for pårørende til barn/ungdom med spesielle behov, så er det kanskje en annen opplevelse. De har ofte kjempet flere kamper for barnet sitt i løpet av få år, enn hva mange opplever å måtte kjempe for sine "vanlige" barn i løpet av et helt liv. Mener på ingen måte å bagatellisere noens kamper her, men jeg greier ikke å koble til formuleringsdelen av hjernen for øyeblikket..
Poenget mitt er at for å kunne gjøre en god jobb på min og tilsvarende arbeidsplasser, så er det viktig å ha i bakhodet at det er "bare" en jobb. Med det mener jeg at man skal passe seg for å blande seg inn i de pårørendes roller, og at man skal passe seg for å bli en "besserwisser" overfor de som faktisk kjenner barnet/ungdommen best. Ja, man kan glippe, med de beste intensjoner; man vil det samme som de pårørende; det beste for barnet/ungdommen, men man må hele tiden huske hva som er din, den profesjonelles rolle.

Nei, nå er det nok virrevapp fra min fortumlede hjerne, nå vil jeg hjem og slappe av... (Jepp, er på jobb... ekstra...)

XoXo Nemoria

Jeg jobber ikke innenfor barnevernet, selv om jeg har utdannelsen. Ønsker å få mer erfaring og forskjellig praksis før jeg eventuelt skal jobbe på et barnevernskontor. Tror kanskje det er mest rettferdig for de som kommer i kontakt med barnevernet. Har på følelsen at jeg hadde ønsket å møte noen med annen erfaring enn omtrent bare teoretisk kunnskap selv hvertfall :)
Så nå jobber jeg i kommunen, med barn og unge med spesielle behov. Stortrives med dette, og ønsker å jobbe med dette frem til jeg føler meg klar til å skifte "beite".

At jeg valgte å gå barnevernspedagog var igrunn litt tilfeldig, men jeg angrer ikke på dette nå. Har i løpet av det siste året tenkt mer enn 1 gang; Jeg tror jeg har valgt feil utdanning i.f.h.t. hva jeg trives å jobbe med... Burde kanskje gått vernepleien i steden.. Men da har sjefen omtrent skjært av meg tunga, for hun mener at den kompetansen jeg sitter med (har ofte lurt på hvilken kompetanse dette er...?) kommer godt med i vår arbeidssituasjon. Og det gjør den nok, men jeg greier ikke helt å se dette selv. Men det kommer kanskje en dag...? :)

Tidligere har jobben min kun bestått av turnusarbeid, og det har jeg trivdes med :) Men nå har jeg fått en del administrasjon i tillegg, så nå skal jeg gå ca 50-50 turnus/adm. Det blir spennende fremover, for jeg har ALDRI jobbet med adm.... Mye å sette seg inn i og omstille seg til, har ikke lenger den tryggheten med at det er noen som alltid har et svar, for nå er det jeg som skal være den personen.. :-S
Men jeg satser på at det går seg til etterhvert, kan ikke lære alt på 1 dag likevel :)

Kort oppsummert: Er fornøyd med den utdanninga jeg har, og er kjempefornøyd med jobben min! :)

Japp, da er dag 2 på jobb over.. Helt utslitt, kort oppsummert.. Men men, det går seg vel til :)

Etter jobb ble det middag på Mix, en gooood, saftig hamburger :) Så: rett hjem, hoppe i (den nyyyye) ridebuksa og dra i stallen :)
Har jo nettopp begynt å ri "skikkelig" igjen, og det er TUNGT! Og ikke minst vanskelig å legge fra seg de uvanene som sitter i fra tidligere år...
Men fikk uansett ridd i ca 1,5 time, mest bøyning og løsgjørende øvelser for å få mest mulig bæring over ryggen..
Oh crap... Fant på en måte plutselig igjen magemusklene mine!!! Og for hver gang jeg holdt på å dåne av at det var tungt å ri, så gikk hestefrøkena knallgodt!!!!! *puuuuh*
Men men, vi ble da svette og gode begge to (mest jeg, tror jeg :P )
Nå: senga neste, før 3. dag på jobb :)

XoXo Nemoria

Jeg er Nemoria, 25 år gammel (ung??) og er utdannet barnevernspedagog.
Bor på Nordvestlandet, og har nettopp kjøpt hus her sammen med min kjæreste gjennom snart 8 år.
Jeg er stemor til en herlig jente, som betyr utrolig mye for meg :) Hun bor hos oss annen hver uke, og dette fungerer godt for oss alle.

Er en håpløs dyreelsker, har 2 katter og planer om å kjøpe hund neste sommer, og kanskje en Maine Coon. Har også veldig lyst på hest, men det får bli når tid og penger strekker til.
Nå blir nok oppussing/renovering av hus prioritert, det er mye som må gjøres med dette huset...

Ellers så er jeg litt hjemmekjær, liker godt å være hjemme og holde på med forskjellig, må ikke nødvendigvis finne på noe sammen med noen hele tiden.
Holder på med litt scrapping, strikking (herlig tidsfordriv på jobb i rolige perioder) og litt annet "småpjask".
Syns det er kjempekoslig å finne på ting sammen med venner, fisker mye, rir, går turer og hjelper til i fjøsen til en venninne, d.v.s; koser med kalvene ;)

Vil ikke påstå at det er for dumt å ta seg en fest "every now and then", det blir som regel så ofte som sjansen byr seg når man ser bort fra jobbehelg og/eller barnehelg :)

Familien har ei hytte vi benytter oss alt for lite av, men når vi først er der storkoser vi oss med turer på fjellet, bading, kortspill og alt annet som hører hyttelivet til.

Det var alt jeg kom på i farta, sper nok på litt etterhvertf, men akkurat nå venter jeg bare på at klokka skal bli nok til at jeg kan legge meg uten å våkne før fuglene fiser ;)
Jepp, LIIIKER å sove ;)

XoXo, Nemoria

Jah... Da var ferien endelig (??) over :) Har vært veldig spent på å gå inn i ny stilling, så ferien har på mange måter ikke gått fort nok, samtidig som at dagene har gått så alt for fort... Merkelig det der??

Fikk jo da selvfølgelig ikke sove da jeg la meg i går, noen som har hørt om å snu døgnet? ;) Og bedre ble det heller ikke av at jeg lå og så på klokka annenhvert minutt, bare for å se at klokka ble mer og mer... Og tenkte med grøss og gru at det betydde mindre og mindre søvn... Jepp, søvn ER viktig!

Har nemlig hørt en gang at; Uten mat og drikke, duger helten ikke. Men jeg skulle jaggu meg likt å sett den helten som klarte seg uten søvn! Hah! Har også hørt noe snakk om skjønnhetssøvn, og at det er veldig viktig... Derfor sover jeg så mye jeg kan, i håp om å bli en slående vakker skjønnhet! :-D (Det har enda ikke skjedd, men det skjer hvertfall ikke av å ikke prøve!! )
Logisk? Åjadda! ;)

Men men, nok om søvn... For nå er jeg våken! Eller, øynene er hvertfall åpen.. Våknet med et brak 06.05 av at jeg fikk ei vannflaske, som i utgangspunktet stod på nattbordet mitt, i hodet. Da var det en viss katt som mente at jeg var "vakker" nok til å våkne såpass at jeg kunne kose med han i steden.. Men han gjorde rett i å springe fort som fy inn på stua fremfor å vente på "kos".... Grr...

Jadda, da var det bare å rulle ut av senga.. Rulle ja, viktig å ikke bruke for mye energi på å komme seg ut av senga når man virkelig har nok med å holde øynene åpne ;)

Badet neste, pusse tenna, unngå speilet, gå på autopilot inn i noe klær, en røyk, ut i bilen, lukke øynene... Sove litt? Nei... Ut igjen av bilen, låse ytterdøra, inn igjen i bilen, sitte på med min kjære på jobb..

Kom på jobb i god tid, en røyk og lese avisa mens jeg venta på å våkne. Det funka ikke, så da måtte jeg på facebook en tur for å finne litt medisin mot trøttetrynet mitt.

Plutselig var arbeidsdagen i gang, mye info, mye forvirrelse, mye frem og tilbake med beskjeder og lønnsgreier = Utslitt før klokka 10... Lenge leve første dagen etter ferie! ;)

Etter hvert ble det bedre, fikk en viss oversikt over hva jeg må gjøre fremover, og satte opp en av mine berømte lister ;) Disse listene er bare fantastisk, får pushet opp litt humøret for hver ting jeg får stryke av lista :)

Var plutselig ferdig på jobb, ja, plutselig ja! Plutselig gikk tida forferdelig fort, jeg fikk gjort mye, men har fortsatt mye å gjøre i morgen.. Og i overmorgen.. Og etter helga.. Og ja... Hele tiden?? Hehe :) Gleder meg til å få noen vanlige arbeidsdager igjen, ikke bare kontorarbeid :)

Nå: Slenge hodet på puta mens min kjære klipper plena (jepp, det ER noen fordeler med å ha pollenallergi!), før vi skal grillegrillegrillegrille :D

XoXo Nemoria

Siste feriedagen...
Har hatt en finfin ferie med litt reising og mye kos sammen med familie og venner :)
Hyttetur, musikkfestival, hotellweekend og husriving (ja, hvertfall riving av et rom, fra tak til gulv).
Mange nye opplevelser for meg denne sommeren, både karrieremessig og privat :)
Får ta mer om dette senere, akkurat nå har jeg verdens beste tantejente på fanget, som synes blogging er det teiteste som finnes ;)

XoXo Nemoria

Da har jeg endelig fått laget meg ny blogg :)
Gleder meg til å bli kvitt noe skrivekløe, og håper at noen får noe ut av dette ;)